California, hasj, hippie og kjendisliv

USA er foreløpig siste land på lista før hjemreisen. Vi fløy fra inn til Los Angeles fra Thailand. Her var første mål å få orden på helsa. Begge hadde i lengre tid slitt med magetrøbbel, men den siste tiden hadde jeg (Annelin) blitt mye verre. Vi bestemte oss for å kjøre all in for å finne ut hva som var galt, men denne reisen viste seg å være alt annet enn lett. Kort oppsummert, å bruke utenlandsk forsikring i USA er vanskelig! Men alt i alt, jeg fikk en hestekur av en antibiotica og er foreløpig blitt fantastisk god, noe vi er veldig takknemlige for! Prosessen med forsikringsseslakpet var så på trynet, at det orker jeg beint fram ikke gå inn på en gang. Takk og lov for at medisinene funka!

Dag 2 når vi spiste frokost traff vi på en god mann med navn Jesus. Han gav oss mer tro på at ting skulle ordne seg! Vil du høre hele historien, er det bare å spørr :)

Vår venn Jesus

Ja, Los Angeles… Hva kjennetegner denne byen? Maaaasse mennesker over alt, flotte biler, palmer, fancy solbriller og dyre vesker, kjendiser, status, nydelige strender, promenade, fri flyt av “medisinsk” mariuana, hippier og gangstere. I løpet av den uka vi var der bodde vi litt rundt forbi. Favoritten var nok en liten hybel midt på Venice Beach stranda. Her kunne vi lage vår egen frokost og være tett på alt som skjedde utenfor. Denne delen av byen minte litt om Christiania i København. Lukta av hasj og hippier som solgte all slags duppedingser var over alt. Det kokte av folk, og når de omsider tok kveld, fyltes plenene opp med uteliggere. Kanskje grunnen til at vi likte oss så godt her var akkurat det at vi var så tett på virkeligheten. Siste dagen leide vi sykler og sykla opp til Santa Monica. Her stoppte vi på piren for å kjøpe is. I køen foran oss står en mann og sønnen hans. De står og tuller med hverandre og venter på is, akkurat som oss. Plutselig ser vi hvem det er. Orlando Bloom. Vi smiler og hilser, han smiler tilbake, og det var det. Kjekt å se at de store kjendisene kan ha en viss grad av et normalt liv. Vi la ut en film fra når vi sykla. Denne ler spesielt jeg meg i hel av. Litt vanskelig å forklare, men vi er blitt så sammensveiste etter hvert og humoren har blitt særere enn noen gang. Meget diggbart!

Utsikt fra hybelen. Kommer ikke nærmere stranda enn dette :)

Etter noen herlige dager på stranda flytta vi opp i Hollywood. Her bodde vi bokstavelig talt på Walk of Fame. På dette tidspunkte holdt vi forstsatt på å kjempe med forsikringsselskapet og sykehus så det gikk mye tid til dette. 4 høydepunkt: Så Need for Speed på kino i Hollywood. Gikk trimmetur i Hollywoods gater opp til Hollywood skiltet, hvor til våre overraskelse alle vi møtte på hilste. Besøkte menigheten Angelus Temple, en fantastisk sterk opplevelse. Her går alt fra uteliggere til kjendiser. Og sist men ikke minst fikk vi være med på en omvisning på Dream Center.

Dream Center slo oss nesten i bakken. Som navnet forklarer ganske godt handler arbeidet her om å gi folk drømmene tilbake. Folk som sliter med rus, prostitusjon, enslige mødre med dårlig økonomi, barn som vokser ut av fostersystemet og ikke vet hva de skal gjøre med livet. Her kan de komme, få bo gratis, i et år, to, lengre om nødvendig. De får utdannelse, helsehjelp, vennskap, bli kjent med Gud, får en ny start rett og slett. I dag bor det 600 mennesker på dette senteret. Utroligst av alt er at hele senteret er drevet privat av frivillige og får ingen støtte av myndighetene. En funfact vi fikk vite av guiden vår, var at rehabiliteringssenter i USA har en suksessrate på usle 3%, mens dette senteret i seg selv har en rate på 22%.  Det sier jo litt. Les mer om dette fantastiske arbeidet på nettsidene deres: http://www.dreamcenter.org/

Siste dag i L.A besøkte vi Sjømannskirken. Her fikk vi vaffler med jordbærsyltetøy og nytrakta kaffe. NAM!!! Lenge satt vi å prata med sjømannspresten Line. Hun delte en meget inspirerende og utfordrende livshistorie som gjorde sterkt inntrykk på oss. Seriøst, det er sjømannskirker over alt, så til deg som reiser over lengre tid, finn en nær deg. Dette var en opplevelse!! Toppen av kaka var å få kjøpt med seg kaviar og grovbrød.

Las Vegas er en sprø by! SPRØ! Vi bodde på et hotell Downtown, altså i motsatt ende av byen i forholdt til de kjente hotellene. Downtown er det opprinnelige Vegas. Hotellet var gammelt og hadde tydeligvis ikke tatt med luftrenseanlegget da de renoverte. En kjapp tur gjennom casinoet for å komme til rommet, og vi stinka røyk. Bedre ble det ikke da vi kom inn på rommet vårt heller. Her var det lov å røyke inne på rommene, så yess. Akkurat som når du sitter på do og gjør ditt, går det kort tid før du selv ikke enser lukta i rommet, sant. Vi er glad for at vi er lagde sånn. Så etter 5 min på dette hotellrommet var vi liksom vandt med det. Hehe. Ut vinduet kunne vi se rett inn i Freemont street. Den kjente gata med bua lystak. Uansett, vi er ikke fan av denne byen. Er det noe vi skal si vi liker så er det utformingen av hotellene og evnen til å skape et så særegent utrykk/univers. Det andre, gambling, nakne damer, nakne menn, festingen, de triste ansiktene dagen derpå…liker ikke!!

Som sikkert alle vet, er Jacob bilGAL! I denne ellers bedretne byen, ligger banen hvor barndomsdrømmen hans skulle bli oppfylt. Exotics Racing tilbyr for en feit pengesum entusiaster til å komme å få kjøre sine villeste drømmebilder med instruktør på siden på bane. Jacob skulle ha en pakke hvor han kjørte 6 av de råeste bilene i verden. Sitat Jacob: “Den følelsen når du kjører en bil til 5 millioner, tømmer giret og passerer 200 km/t, kommer inn i en sving og det kviner i alle hjula og instruktøren sier FLAT PEDAL!. Ubeskrivelig!”. For meg, kånooo, så var det fantastisk gøy å se hvor gira Jacob var. Hver gang han kom ut av bilen etter å ha vært på banen, ble smilet bare større og større. Jeg kjørte ikke selv, men fikk sitte på med en råtass av en sjåfør i en vill Corvette. For å forklare litt… Alle bilene stod parkert i et telt ved siden av banen. Når vi kjørte ut av dette teltet med Corvetten, la han den brei før vi var helt ute av teltet. Helt sykt, vilt KJEKT! Drømmedag :)

Siste dag i Vegas leide vi bil å la ut på roadtrip. Vi besøkte parken Zion National Park. For deg som aldri har kjørt bil i USA, gjør det! Det er en opplevelse. De drøye slettene, variasjonen i landskapet,  fjellene og formene i ørkenen, fargene, alt. Minne for livet.

I går ankom vi Montana, Kalispell. Her skal vi være til søndag. Da blir vi hentet og fraktet til en Ranch. Her skal nye drømmer bli oppfylt. Bring it on!

Hilsen oss i Amerikalandet

ThaiMout

text by Jacob Espeland Ersland

Hei alle samen. ;)

No har me vært i Thailand i ei veka for ein real timeout. Da trengde me. Inntrykkå frå alle opplevelsane begynne sakte å setta seg, som tanka og refleksjona. Noko me prøve å ta inn over oss så godt så me kan.

For å ta Thailand i ein fei så har me ikkje gjort så masse her. Me reiste rett te Patong i Phuket. Der har har logge ved bassenget å slappa av, sett på Thaiboksing, og tatt spa. :) Eller me har jo gjort masse ved bassenget. Me har tulla masse, bada masse, drukke pinapple juice, logge i solå, å gjøymt oss i skyggen.

Eg må bere få sagt da: Å steike banana for ein tur så langt.

Denna turen gjere masse med oss. Me er med kvarandre 24 tima i døgnet 7 daga i vekå, i fleire måna. Å dønn seriøst, me har bere hatt éin sikkelig pause frå kvarandre, å da varte ikkje lengre en ein time. Me har da rett å slett bere kjekkare og kjekkare i lag. Selvfølgelig me treffer på utfordringar og uenigheta, men me deale med di i samen. Kosta ka da kosta vil, men da er sånne ting så gjere oss sterkare i lag.

Nå er me kommt te Amerika, Los Angeles. Her kan me lett sei at den andre delen av turen begynne :) Me er veldig spente.

Først må me bere deala med noko helsemessig.

Stay tuned.

Front row. Fekk all slags væske dusjer kan du siii

 

Jacob er glad for han har fått BIFF

Mannehora (hu med mob) som hadde veldig lyst å ver med Jacob...

Busy street. Mye snusk

KaloriBOMBA