Westerndrømmen i Montana

Endelig var det tid for å forlate storbyliv, mas og kjas. Vi fløy inn til en plass som heter Kalispell. Allerede når vi gikk på flyet i Seattle kunne vi merke at vi skulle til et sted med litt mindre befolkning. Alle på dette flyet så nemlig ut til å kjenne hverandre. Herlig! I Kalispell gjorde vi fint lite. Leide bil, glante på forskjellige attraksjoner, var på kino og snopte litt i den lokale westernbutikken.

Søndag morgen ble vi henta av en kjekk cowboy fra ranchen, Nathan. At det er normalen her å gå i skitne jeans, boots og cowboyhatt bare eeelsker vi! Uansett, ranchen vi skulle besøke heter McGinnis Meadows Cattle and Guest Ranch. Den ligger litt utenfor en pitteliten plass som heter Libby, og er på hele 304,000 mål. Sjuke arealer over flate marker, fjelltopper og elver. Vi 2 fikk vår egen hytte litt i utkanten. Her snakker vi laft, westernsjarm og helhjerta innredning med peis. Bare det å sitte på terassen her var verdt pengene fant vi ut.

Gate to heaven?

Ranta cabin

Happy clappy

Litt av et syn å våkne til... ah!

Det denne gården virkelig er kjent for er horsemanship. De praktiserer ridning etter Buck Brannaman, noe vi skulle få lære oss disse dagene vi skulle være her. Siden vi skulle være gjester når det fortsatt var vintersesong (halve prisen), greide noen å kommunisere til oss programmet som gjaldt sommerperioden. Vi forventa oss å ri ute, hjelpe til med kyrne fra hesteryggen, få ri turer alene når vi var trygge nok osv. Vinterprogrammet var derimot å ri inne i ridehallen 5 dager i strekk, og kun det! Jacob har ridd et par ganger i sitt liv, og imponerte stort denne uken. Han selv sier at høydepunktet med hest var når han ridde fra ene siden av hallen bort til meg, og stilte seg perfekt opp ved siden av meg og den hesten jeg satt på. Mitt favorittøyeblikk var nok da Jacob skulle ri øvelser foran alle oss andre, og han ene wrangleren vifta med et flagg. Hesten til Jacob satte i gallopp, og mens alle fikk et bekymra uttrykk i ansiktet, gliste Jacob større enn noen gang. Tøffing!

The real deal

Fornøyd med ein heidundrande avslutning på hesteryggen

Shane the boss vise sine skills

Jacobs øyne fra hesten Doc

Stephen, Riley, Suzane and Alan

Nancy and Toni

Sheryle

For min del som har ridd engelsk still i 18 år, var denne nye måten å ri på en utfordring. Alt er motsatt av hva jeg har innebygn i kroppen av ridevaner. Annelin, få de beina av hesten, ikke bruk hælene, løft hendene, spre de langt ut, ikke klapp hesten på halsen. Etter 2 hele dager med konstant kritikk på dette feltet som jeg trodde jeg var ganske god på, satt jeg utenfor hytta vår og hikstgråt. Det ble vendepunktet for gårdsoppholdet. Vi ridde halve neste dag også, noe som merkelig nok ble en suksess. Men etter dette ble det ikke mer ridning på oss. Resten av oppholdet var vi med cowboyen Nathan. Vi fiksa gjerder, mata kveg og hester og gjorde klar til sommersesongen med nytt kveg og mer aktivitet. Etter nesten 3 måneder på ferie, var det en fest for oss å få være med å jobbe litt på gården. De ansatte var veldig behjelpelige når vi gav beskjed om at vi ville se litt mer enn ridehallen. Vi fikk blandt annet flyte ned Kootenai River og besøke ei sær dame som adopterte ulver som trengte et nytt hjem. På kveldene kokkelerte Jacob på kjøkkenet. Alle gjestene fikk forsyne seg fritt i kjøleskapet og lage kvelds, noe som gjorde det deilig hjemmekoselig. Alt i alt, opplevelsen av å besøke ranchen ble uforglemmelig på alle vis. Og jeg tar med meg noe horsemanship hjem, sammen med noen nye tanker om hvordan et dyr skal behandles.

Kjekkas!

Solid hjørnepåle

Lastebilen som kom med 100 nye kyr

Foretid

Fikse litt her og fikse litt der

Jacob is in over his boots

Everything is bigger in the States

This brilliant funny dude, Nathan

Nå er vi vel tilbake i Kalispell. I går var vi på rodeo. Det var morsomt!! Publikum var fullt av øldrikkende rednecker og cowboyberter med perfekt krøllete hår og glitterbelte. Selve eventen bestod av rodeo på okse, hest, kappløp på hest, team konkurranse i lasso og mye annet festlig. Dette anbefales virkelig om du tilfeldigvis skulle havne ut på landsbygda i USA.

These babies are coming home with us!

I morgen tidlig venter nok en dryg togtur som vi håper blir en bedre opplevelse enn den vi hadde i Kenya. Ønsker dere hjemme en god uke. Vi har dere i bakhode skal dere vite :)