Safari, slum og Espressomilkshake

Etter gode og innholdsrike dager på Haydom reiste vi på safari et par dager. Besøkte parkene Tarangire (kjedelig) og Ngorongoro (spektakulær). Sistnevnte er et enormt krater, hvor det visstnok skal ha vært et stort fjell for mangfoldige år siden. Et gabooom vulkanutbrudd, og woahla - en magisk naturperle og paradis for dyreliv oppstod. Her var allslags afrikadyr, men det kjekkeste var nok en såvende hannløve. Den lå halvveis under veien i et rør. Kun hode og potene stakk frem. Guiden vår fortalte oss at løvene såver fra 20-21 timer per dag, så vi forstod at det ikke nytta å stå ved siden av å vente på at den skulle våkne. Fortsatte med safarien, men bad guiden stoppe ved løven en siste gang på slutten. Jacob satte seg på taket og lagde knurrelyder og jeg stod klar med kamera. Tror dere ikke lathansen våkna, løftet hode og så rett på jacob med et "ah, forbaska turist. Jeg gir opp!" blikk. Han reiste seg og lubba videre. Stor glede for store barn. 

Lodgen vi bodde på var fantastisk. Herlig med litt avslapping i nydelige omgivelser. Lodgen er kjent for fantastisk mat som de dyrker selv på egen gård. Det gledet vi oss veldig til å erfare. Den gleden skulle vi derimot ikke få oppleve alene. Guiden vår, Paul. En 50+ gammal mann, med spesi meninger og snedig væremåte skulle visst være sammen med oss på alle måltid. Normalt? Tror ikke det… Verdsatt av oss? Definitivt ikke. Når vi sitter der, en for mange, og nyter maten sier Paul til meg (Annelin): "Hvorfor spiser du ikke mer mat? Du spise for lite. Hva lever du på? Piller?" Bare et eksempel. Knakande hyggelig kar han Paul. Men han er god på sitt felt som safariguide, den skal han ha. 

Etter safari skulle vi ha 2 netter i Arusha. Ble anbefalt en lodge fra noen på Haydom som hørtes veldig bra ut. Vi kom kjørende inn i byen etter en krevende kjøretur på ca 3 timer med humpete veier, magasjau delux, svette, veistøv og den vamreste tiden på døgnet. Ikke akkurat helmaks. Uansett, kom kjørende inn i byen, og plutselig svinger vi opp en grusvei. Her er det ikke lengre bygninger som i resten av byen. Vi er midt inni i et område med jordhytter, småboder, klestørk, vraka biler og yrende liv. Bak alle småbodene er det smale stier som leder til hjem i alle fasonger, tett i tett. Hvor i all verden er det vi skal nå? Langt oppe i denne gata ligger lodgen. Standarden er så som så, men vi forstår kjapt hvorfor det var så billig. Totalen av kjøreturen, helsa, og totalt feil forventninger gjorde denne dagen litt punktert. Etter at jacob hadde gått til angrep på alle småkrypene på rommet og en god dusj, letta stemningen derimot betraktelig.

Netse dag var første gjøremål å få betalt for safarien. Vi prøvde å komme inn på mobilbanken dagen i forveien, men da hadde banken problemer. Vi prøvde igjen denne dagen, men da var nettet for tregt. Vi tok taxi inn til byen og fant nett der. Mobilbanken hadde ikke utenlandsbetaling. Bummert! Ringte Benson som driver safari selskapet. Han møtte oss for å bli med i banken å ta ut penger. Kommer i banken og får beskjed om at det er maksbeløp for uttak per bankkort. Okei da, da bruker vi alle 3, så går vel det greit. Å, må dere ha passet vårt? Det ligger på hotellrommet. Funker det å vise kopi av pass på mobilen? Nei, de må ha print. Reiser til internettkafe igjen. Sender kopiene på mail og printer ut. Tilbake til banken for å prøve igjen. Nå får vi endelig tatt ut pengene, men det koster oss en halv tusing i gebyr. Denne øvelsen tok bare 4 timer. Høh, afrikatid, jeg hadde glemt hvordan det var. Satte oss på en kafe etter alt styret og ble introdusert for en smaksopplevelse som passte perfekt: Dobbel Espresso milkshake.

To uker i Tanzania har gitt mange fler inntrykk og opplevelser enn vi hadde drømt om. Nå er vi skamklar for å innta nye inntrykk fra nye plasser. Nairobi, togtur og Mombasa next. For dere som har kontakt oppover, be gjerne for at magene våre skal godta og vende seg til maten her. På forhånd, takk :)