Togtur, kosegutt og sølvtopper

Før turen lagde vi et grovbudsjett. Gjennomsnitt for overnatting per natt satt vi til 400kr. Derfor har vi valgt, og kommer til å velge litt primitive løsninger. En av disse var hotellet vi overnatta på i Nairobi. Paris Hotel, midt i downtown Nairobi. Etter våre opplevelser, Nairobis ghetto. Vi kom på ettermiddagen, slappte av litt på rommet og "spiste" middag i restauranten (venta i 1,5 time på maten, for så å kjenne kloakklukten og gå fra bordet). Siden magen fortsatt var tom gikk jacob ut for å kjøpe litt mat. Han skulle bare gå i sjappa rett ved siden av, så jeg venta han tilbake innen 5 min. Det gikk 30 min før han endelig kom inn igjen. På den tida hadde jeg rukket å få skikkelig panikk. Vil ikke ramse opp alle tankene jeg haddde… Ikke gøy! Vi lærer liksom små ting hver dag om hvordan vi må være for å ha det greit sammen. Neste gang kommer jacob opp å sier han må gå litt lengre. Hehe. Drama.no

Vi ble tipsa om en togtur fra Nairobi til Mombasa. Denne turen går om natta og kjører gjennom flere nasjonalparker. Første klasse på toget er en enkel kupé med 2 køyer, en liten vask og skap. Dette til bare noen få hundrelapper. Vi sjekka inn på toget kl 18. Orienterte oss litt på rommet før middagen ble servert i restaurantvogna. Toget begynte å rulle i 21 tiden. Antatt ankomst Mombasa var kl 10 neste morgen. Hørtes behagelig ut! Før vi tok kveld ble vi informert om når det var frokost, og at vi måtte lukke vinduet når vi skulle sove. Vi glemte visst det siste. Hadde bare myggnettingen oppe (som hadde en lås på hver side for å holdes på plass) men vinduet var åpent.

Kanskje vi hadde sovet et par timer. Jeg var hvertfall godt i ørska. Jeg hadde den øverste køya, og hadde lagt meg med hode i enden med vinduet. Plutselig, ikke helt våken, ikke helt i søvn, registrerer jeg en hånd som strekker seg inn vinduet. Den holder en liten lykt og smyger seg rundt for å se hva som er i rommet. Jeg roper - Jaaacooob!!! JAAACOB! Hånda trekker seg tilbake opp på taket. Jacob hopper opp. Vi ser at myggnettingen på et snodig vis er gått ut av lås og vinduet er helt åpent. Den lille sekken med alle verdisakene stod rett under vinduet ved siden av den store sekken til Jacob. Sakki, her hadde vi griiiiseflaks,  englevakt eller noe av den gode sorten hvertfall! Det var ikke akkurat lett å legge seg til å sove etter dette. Det gjorde det heller ikke lettere da jeg (dere som kjenner meg, vet hvordan jeg reagerer på slikt) oppdagte kakelakker på rommet. En av disse i SENGA MI! Ørk, det vrenger seg i kroppen min når jeg bare tenker på det nå.

Når lyset av en ny dag endelig kom inn vinduet, stod vi opp og var tidlig klar til frokost. Vi fikk høre at flere hadde blitt frastjålet ting den natta. En amrikaner hadde mistet pass, penger - alt! Fytti, vi var heldige!! Takk og lov! Uansett, vi var med godt mot. Toget skulle være i Mombasa om bare 2-3 timer. Timene gikk, og toget tok atter en gang pauser som varte mer enn 30 min. Hver gang toget stoppte ble alle rom som et drivhus. Ingen gjennomtrekk, og sikkert 50 grader inne. Det ble uutholdelig. Som du kanskje har gjettet allerede, toget ble forsinket! Vi ankom Mombasa kl 18.30. Da hadde vi vært på toget i et døgn.

I taxien fra toget og inn til Mombasa kjørte vi forbi søppeldynga. Det krydde med barn. De bodde i små skur lagd av boss, på bossplassen. Vi vet jo at dette skjer og er realiteten/ levebrødet til mange barn her, men å se det så nært var vondt. Hvor er foreldrene til alle disse barna? Har de ikke foreldre? Hvem bryr seg om de? Vi satt i taxien, svette, trette og enormt klar for å leve litt fint med air condition og basseng, men  det var ikke like lett å nyte etter dette synet. Spesielt for lilletrille…

Hotellet vi bodde på var fint! Her var det opplegg for alt. Show på kveldene, aktiviteter til alle døgnets tider og utflykter. Gjett gjennomsnittsalderen? Sølvtopp (50 +). Jacob ble med på noe water aerobics, jeg filma. En ting som sjokkerte oss var synet av alle enslige som hadde kjøpt seg selskap. Altså horer. Kundene her er flest eldre kvinner, men også menn. Det er visst ekstremt normalt her å kjøpe seg selskap (som tilfredstiller alle behov) over lengre tid. Så på hotellet vårt, og rundt alle andre steder krydde det av hvite folk med en mørk partner. Når vi pratet om disse folka, kalte vi de som solgte seg for kosegutt og kosejente for å ikke snakke så internasjonalt. Det er rart, en smule motbydelig og veldig uforståelig at dette skjer, og at det skjer så åpenlyst. De lever sammen, helt offentlig, i en begrenset periode. Finurlige greier, som vi ikke kan si vi støtter på noe som helst vis.

Det var det for i dag. Nå sitter vi og skal nyte en fantastisk middag, før vi i natt reiser til Uganda for å treffe Solange, Derrick, Christina og andre kjære. Vi gleder oss!!!!