Mumbai er visstnok verdens største by, med et innbyggertall på rundt 20 millioner mennesker. Byen er stor, men når en tenker på innbyggertallet, skulle den ha vært mye større. Derfor kan en se rundt alt at slum sirkler seg rundt hver eneste ledige plass i byen. Her bor folk mildt sagt oppå hverandre. Vi har aldri opplevd større kontraster. Ekstrem rikdom og ufattelig fattigdom er naboer her. Den siste natta vår i Mumbai tok vi inn på et 5 stjerners hotell (fikk den gratis! kjekt). Litt oppi høyden på dette hotellet var det basseng, og så en over kanten ut mot byen var slummen tett på begge sider. Kloakklukta reiv i nesen. Spesi kombinasjon.
| Utsikten fra baren. Slummen er nærmeste nabo, kombinert med fantastisk utsikt |
| Bar på taket i 34 etasje |
Mumbai er nok en av de travleste byene vi begge har opplevd. Byen er hovedsenter for business, underholdning og utvikling i India, og blir omtalt som den mest urbane delen av landet. Litt som USA, er Mumbai byen hvor alt er mulig. Men mange får det ikke til… Det er kanskje de vi ser som sover under broene eller som sliter med å komme seg ut av slummen. Denne byen er interessant!
Med våre 3 uker i India hadde vi bare to mål: Besøke organisasjonen Vision Rescue i Mumbai og se Taj Mahal i New Dehli. Første søndagen i Mumbai besøkte vi The Gateway Church. Pastorene her, Biju og Secunda er grunnleggerne av Vision Rescue, så menigheten og arbeidet går hånd i hanske. Vi kom i snakk med mange ildsjeler denne dagen, og fyttikatta for noen varme, godhjerta, gjestfrie, inkluderende og hjelpsomme folk. Har ikke opplevd makan, noensinne. Mandag og tirsdag fikk vi være med å se hva VR (Vision Rescue) egentlig gjør. Vi visste egentlig ikke så mye mer enn at de kjører rundt med skolebusser og har undervisning for barna i slummen. Mandag fikk vi være med på nettopp en slik buss. En lærer, en sjåfør, en vakt, en hjelper, flere frivillige/ besøkende og en haug med mat var på plass i bussen da vi kjørte av gårde til den første slummen. Bussen parkerte i grøfta, og barna stømmet til med en gang. Alle kom med hver sin ståltallerken. Barna som fikk komme inn på bussen var mellom 6 og 13 år. Læreren plasserte strategisk guttene på den ene siden og jentene på den andre. Før undervisningen som denne dagen var på Hindi begynte, var det tid for litt sang, kroppslig bevegelse og en smule disiplinering. Læreren på denne bussen, Meena, er en dame som stråler hjertevarme for disse barna. Det var tydelig når hun underviste og irettesatt. Alt med godhet. Etter undervisningen, gikk barna ut av bussen og fikk hver sin store haug med mat på tallerken. De yngre barna samla seg på utsiden av bussen i lange rekker, mens de eldre var på “skolen”. Alle fikk mat. Vi var i 3 slummer denne dagen, og fikk se og lukte litt på den virkelige delen av Mumbai.
Neste dag fikk vi være med på legebussen. Her er en lege og 2 sykepleiere. Bussen kjører rundt til faste steder i forskjellige slumområder og gir gratis helsesjekk og medisin til folk som trenger det. Små operasjoner utføres også på denne bussen. Dette rørte virkelig hjertene våre. Foreldre kom med underernærte barn, skader, nyfødte… Alt mulig. Og personellet på bussen tok seg god tid. De lyttet, pratet, vise godhet og kjærlighet. Ha, tenk om legene hjemme hadde vært sånn mot sine pasienter. Tror det hadde vært mindre syke og feildiagnoserte folk om de hadde blitt lyttet til slik vi så her denne dagen i bussen. Bare en tanke. Vi har det godt i Norge altså, ikke misforstå. Det bare traff oss så enormt å se hva det gjør med folk når de blir møtt med godhet og plenty med tid.
Hver dag gir Vision Rescue mat til rundt 1200 barn, sender ut 4 skolebusser for å ruste barn til skolegang, sender ut lege buss og tannlege buss. De har også et dagsenter for barna til kvinnene som jobber i Red Light district. Og mye mer… Vi er overvelda over hvor stort dette var i forhold til forventningene våre. De gjør virkelig en forskjell i samfunnet her. Myndighetene har flere ganger prøvd å hjelpe folka i slummen. De har flytta alle bort for en liten periode, jevna slummen med jorda, og satt opp en blokk. Her har folk fått sin egen leilighet som de kan bo i. Men tingen er at de vet ikke hvordan de skal leve under slike forhold, så hele blokka er på rekordtid blitt til en slum blokk. Denne problematikken er noe VR skal ta tak i nå. De vil gi kunnskap og skills til de voksne slik at de har muligheten til å endre på livene sine. Nå snakker vi spennende tema! Har troen på denne organisasjonen altså. Vil du lese mer om de, gå inn på Vision Rescue.
![]() |
| New treasured friends |
2 av de vi ble kjent med er Parrish (fra Australia) og Vincent (New York). Vincent har flytta til Mumbai på ubestemt tid for å jobbe med Vision Rescue, samt være pastor i menigheten. Han har noen drøye historier om å gå i tro, og å stole på at Gud har en plan og vet hva Han gjør. Makan til mann. Parrish er Vincents kompis fra Hillsong College som er på besøk. Kjernekar! Vi ble invitert på middag til disse godklumpene en kveld, sammen med enda flere nye folk. Hadde det fantatsisk morsomt. Spennende å være sammen med så mange folskjellige folk fra forskjellige deler av verden i et og samme rom.
Dette innlegget er litt preget av mye informasjon. Vi har opplevd ekstremt mye til nå. Begynner å bli litt vanskelig å fordøye. Når vi setter oss ned for å reflektere litt, får vi nesten ikke sagt noe. Om et par uker er vi i Thaniland. Tror det blir bra. Bare ligge i ro, bade, få ting litt på avstand, og så begynne å tygge litt på opplevelsene.
Ellers har det i det siste vært litt ekstra utfordrende å være på tur. Mange grunner, men en av de er ønsket om å kunne være der for de vi bryr oss om hjemme. Store ting skjer i livet til venner og familie, og vi skulle så gjerne vært der og delt gleden og sorgen. Liv blir skapt og liv går tapt. Vit at vi er med dere i hjertet og tanker folkens <3 Dette, og tanken på våre kjære nieser og nevøer som vokser og utvikler seg hver dag er en hard nøtt å svelge. Men vi vet at vi vil gjennomføre turen for forholdet sin del og at vi ikke kommer til å angre på det, så det er bare å stå løpet ut.
Hot tips om du vil ha ekstra service på hotell: Lever klær til vask, og si du mangler en truse når vasken blir returnert. Fantastisk hva utfallet kan bli…
Om noen få timer sitter vi på flyet opp til New Dehli. Klar for å erobre nytt land :)





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar