Kampala i dag vs 2010

For meg (Annelin) var det rart å komme tilbake til Kampala og se hvor forandra alt var blitt. Bygninger har reist seg som ugress over alle delene av byen. Fine bygninger,  lekkre leilighetskompleks og ikke minst kjøpesentre. Skulle trodd byen hadde vunnet i lotto. Men så er det jo selvfølgelig i den andre enden av skalaen, fattigdom. Kanskje den største forandringen siden jeg var her sist er at forskjellene har blitt større? Uansett, denne plassen er hjemme for meg. Kjennes helt spesielt. Ser på turistene (hvitingene) som farter rundt omkring, og identifiserer meg ingenting med dem. Kjennes liksom som om jeg hører til. Og Jacob da, dere vil ikke tro hvordan han har sjarmert og underholdt mine bekjente her nede. Morsomt! Alle digger han. Sjef for meg, for det gjør jeg også. 

For dere som ikke vet, så var jeg i Uganda for 4 år siden og jobba som frivillig med grafisk design for markedsavdelingen i Watoto Childcare Ministries. Jeg var her i 5 mnd. og jobba lange dager. Noe turist ting fikk jeg gjort, men ikke mange. Så denne gang når Jacob og jeg kom til Kampala for å besøke i 2 uker fikk vi se og oppleve nye ting begge to. En av tingene jeg egentlig aldri gjorde var å besøke Baby Watoto skikkelig. Jeg var der på oppdrag, men aldri på omvisning. Baby Watoto holder til i hjerte av Kampala og er et barnehjem for de aller minste. Her kommer fortidlig fødte, forlatte, underernærte eller uønska babyer. De blir enten levert av politiet (typisk de barna som er funnet forlatt på søppelhaugen, eller verre) eller de kommer fra sykehuset (hvor mange mødre ikke vil ha barna). Hos Baby Watoto får de stell, medisinsk oppfølging og ikke minst kjærlighet. Går alt som det skal, blir de sendt videre til barnehjemmet i Suubi village hvor de blir tatt hånd om, og får vokse videre inn i en familie etter hvert. Desverre, mange ganger går det ikke bra også… Når vi gikk inn døra på babyhjemmet nappte Jacob meg i armen og spurte, var det en død baby? Ja, den lå i en åpen kiste like ved inngangsdøra. Så liten, så fredfull, nesten som en dukke. Dette ble et spesielt øyeblikk for oss. Denne spesifikke babyen hadde kommet inn til babyhjemmet bare noen dager i forveien, altfor sent, og var underernært til tusen. Han greide seg ikke. Kanskje han hadde levd om noen hadde fått fatt i han før? Nesten garantert. Systemet er ikke optimalt når det gjelder dette temaet akkurat. Men mye er bra! Uansett, Jacob og jeg fikk holdt og lekt litt med hver sin baby, og vi ble begge ganske undrende. Babyene vi holdt var blitt redda fra en mørk fremtid, de store tillitfulle øynene som smilte til oss viste at de hadde opplevd kjærlighet, og tanken på at disse skattene skulle få vokse opp i Watoto ble sterk for oss. Watotos visjon er rescue a child, raise a leader, rebuild a nation. Nettopp dette tenkte jeg på da jeg så inn i øynene til lille Rachel - "du kommer til å få gjøre store ting med livet ditt".

Baby Watoto - Bulrushes

Badetid

Da jeg bodde her, var det et spesielt øyeblikk hver dag som var bare mitt. Det var da jeg tok taxi på den måten som alle andre innfødte gjør: Stapp så mange mennesker du greier inn i en Toyota Hiace med skranglete seter. Sjelden har jeg kjent meg mer levende enn akkurat de øyeblikka der. Dette var det, etter Watoto, jeg gledet meg absolutt mest til å dele med Jacob. Finne frem på taxiparken med tuuusenvis av taxier, smyge seg mellom trafikken og smette inn i den taxien som skal der du vil… kjekt for meg, kjekt for oss!

On the BodaBoda

Cafeen hvor Ingebjørg og jeg har hatt mange drøser. Den beste sjokolade croissanten som finnes? NAM!

Uganda har levert, så til de grader. Jacob er nå nesten like glad i plassen som jeg er. Men han er hvertfall blitt glad i de jeg bryr meg om her nede, og har knyttet vennskap som vi håper kan opprettholdes videre. Allerede et døgn etter avreise savner vi litt...

Great pals

Vi vaska forresten biler her en dag, på skikkelig afrikavis. Hvorfor det, tenker kanskje du? Det får du vite etter hvert. Kan hende det til og med dukker opp en videosnutt.

I natt ankom vi Mumbai, India. Blodet bobler som bare juling, og vi er fulle av forventning.

Utsikten fra hotellrommet i Mumbai. Sump.